søndag, februar 26, 2006

Reisende brev #1 fra Pjotr

Lacktr Prpgnda mottar mange spørsmål angående vår mystikk og tilbakeholdenhet mht vår arbeidsstokk. For oss er det viktig å formidle tanken om at Lacktr er en samlet enhet, ikke en vinglete gruppe enkeltindivider uten teamspirit. Når vi likevel velger å la en av våre trofaste medarbeidere få spalteplass til sine eminente reisebrev, er det av to grunner. Først og fremst for å kunne lette på sløret noe og vise at våre medarbeidere er vanlige, positivt innstilte mennesker som kun vil det beste for bedriften og verden for øvrig. I tillegg ba han om å få lov til å gjøre det, slik at han kunne føle at han fortsatt er på jobb, selv om han er på ferie. Det er derfor en stor glede for Lacktr å kunne presentere det første reisebrevet fra en av våre mest trofaste medarbeidere, Pjotr Wrcksickztki, ansatt i catering-avdeling av Lacktr Prpgnda. Han er en jordnær og ærlig fyr, med et våkent blikk og åpenhet for nye ting. Pjotr er gift med Viktoriya, og fraværet fra hennes selskap er hans største sorg. Derfor har han, uortodoks nok, tatt med seg deres stolte, prisvinnende rognebærbusk (til hennes milde fortvilelse og samtidig kjærlige lykke) som et minne om hennes godhet, og han poserer stolt med busken i enhver anledning. Hvorfor han simpelthen ikke bare tok med seg et fotografi av henne vet vi ikke.

& with no further ado, det første reisebrevet, nettopp innkommet til oss her i Lacktr:


Hei!

La meg presneteres: Mitt navn er Pjotr og mitt avlsnavn er Wrcksickztki (min far var fra Polen og lå litt med min mor). I dag dro jeg fra mitt beelskete Kyyiv, eller Kiev, som vi snakker om på kontoret (unntatt at jeg har kontor i verdensrommet via mitt internett og ikke skal gå på jobb hos Lacktr prpgnda i OsloNorge, selv om det er der jeg bor med arbeidet mitt. jeg er selvstendig og jobber på eget kontor hjemme, slik slipper jeg å reise langt for å rekke kontoret, alstå er jeg arbeidsløs som det heter).

Mitt arbeid er i Lacktr Ctrng og jeg kokker. Det betyr at jeg lager saus og suppe til sulten ulv. Men jeg lager ikke suppen selv, bare bruksanvisningen. Jeg finner på en bruksanvisning og sender til kokker i Oslonorge, så lager de saus og suppe fra min anvisning. Alle blir mette.

Men nå er jeg slitt ut. Jeg er en felg. Det sier alle. Suppen er blitt så salt at alle ble tørste, derfor har jeg bltt sendt vekk på ferie. Jeg skal fortsatt få betalt for å være alle andre steder enn hjemme. Jeg skal reise hit og dit. Først skal jeg reise ferien tl Afrika.

Sånn.

Nå er jeg Afrika. På Serengeti-steppene. La meg fortelle hva jeg tenker her:

Det er så varmt. Jeg kan ikke bruke joggedress, men må få låne en skjorte fra en cowboy.Det er uvant. Og det er varme i håret. Det er også vanskelig å bli glad i. Håret svetter, og jeg blir rar av det. men ingen ler. Alle smiler og tar bildet mitt. Også rognebærbusk får krise i varme. Jeg hjelper så godt jeg kan. Nå er jeg på safari. Det er så fint på safari. Mye å se seg rundt på. Jeg tar mange bilder. Av håret mitt, og av de rare dyr som svever omkring på marken. Vi er trygge i bilen. Løven kan ikke spise bilen. Den vil spytte oss ut på bakken om den prøver. Og vondt i magen vil den få.

Vi så på sebraen. Den er som en morsom hest, full av stripete ting. Det ser ut som om den er i Stalag, eller fengsel. Fengselshest. Men det er ikke hest. Det er sebra. Rar tanke å tenke på. Nå er håret så varmt at jeg må presse hatt over det.

Du lurer deg kanskje på om det var nifst noen ganger i safaribil? Ja, det vil jeg påstå. Noen ganger var det ganske så nifts. Løven, for eksempel, som jeg kan identifikasjonere meg med, på grunnen av min hårmanke (som jeg får mye skryt, klapp på kald skulder og misunnelig blikk fra annen gutt på jobben for, og fra noen av jentene også, det må sies, uten at jeg er innbilsk).

mat her er rar. Ikke som å spise hjemmet. Mat ser morsom ut og gir gjerne trang mage. Man må passe på og spise alle tabletter man får tak i.

Snart reiser jeg videre til andre steder. Det er en lang ferie jeg tar ut fordi jeg må ta den helt ut, har de sagt.

Alt er godt
Pjotr Wrcksickztki