tirsdag, mai 23, 2006

LACKTR goes Paparazzi

LACKTR klarte mot alle odds å inngå en ågeravtale med Johan Hisstads mor i forbindelse med at denne og hans far besøkte Oslo, og utstyrte henne derfor med et skjult kamera. Hun rakk å ta to fotografier før Hisstad mistet tålmodigheten og kastet kameraet ut av trikkevinduet, hvor det i følge usikre kilder landet på panseret av en drosje, okkupert av to vordende foreldre på vei til sykehuset som sekunder senere kolliderte og skapte store overskrifter i lokal presse. Denne ulyken førte også til at mikropensjonisten Anne Marie Paulusen fra gamlebyen, som for første gang på femtito år hadde våget seg til vestkanten for å gjense bygården hvor hennes elskede Arnfred bodde frem til han ble tatt til fange av Stasipolitiet på en utenlandsekskursjon i 1956, i et øyeblikk av panikk glapp lottokvitteringen hun nettopp hadde motatt på 7-11-kiosken, denne forsvant dessverre ned i en kloakkrist og ble borte for godt. Paulusen var i stand til å huske tallene, men det hjalp henne lite, og hun gikk dermed glipp av de 16,8 millionene hun kunne ha innkassert om hun hadde kunnet vise frem kvitteringen. En mann ramlet også av sykkelen fire kvartaler unna i nøyaktig samme øyeblikk som Hisstad kastet kameraet ut vinduet, men det antas at det i dette tilfellet er snakk om en tilfeldighet, og at de to hendelsene ikke har noen sammenheng. I følge Hisstads mor var Hisstad med familie på vei til en middag på Ekebergrestauranten, hvilket senere ble bekreftet av restaurantens hovmester, som sørget for å forgifte maten etter beste evne, men Hisstad viste seg sterkere enn først antatt, og ryktene om hans illebefinnende er sterkt overdrevet.


(Johan Hisstad til høyre, i et kontemplativt øyeblikk utenfor Vigelandsparken)


(Dette unike bildet er tatt bare sekunder før ulykken inntreffer, legg merke til Hisstads ansikt i dype funderinger og tydelige ubehag med situasjonen. Hans far aner ingenting om det som snart skal skje, han tenker på en sang han har hørt som var ganske så fin. Og kvinnen i bakgrunnen uttaler til LACKR: Jeg hadde akkurat fått øye på den drosjen, og jeg kunne gjenkjenne Knut´ eni forsetet. Jeg visste at han ventet barn, han hadde hatt så lyst på det, så lenge. Knut´ en og jeg, alltid var vi sammen, da vi gikk på skolen. Han var en av de flinkeste elevene, det gikk rykter om at han hadde oppdaget den endelige kuren mot kreft, og det var ventet at han skulle presentere resultatene i neste nummer av The Lancet. Men nå? Nei, jeg snakket med ham på sykehuset, da hadde han allerede brent alle papirene og bestemt seg for å ta seg jobb på et sorgbinderi, hendelsen hadde utløst en forandring i livet hans som hadde vært uungåelig. Han vurderte til og med å melde seg inn i bokklubben!)

Da det ødelagte kameraet flere dager etter hendelsen ble levert tilbake til fru Hisstad (eller hva hun heter) av en anonym kurér, og bildedataene ble reddet fra minnekortet, hadde et ukjent bilde lagt seg til på brikken. Kuréren kunne bare opplyse at den avbildede var kjent som John E. O´Riley, og at han ville gi seg til kjenne på et gitt tidspunkt for å avsløre sin verdensagenda og funksjonen av sin forbløffende oppfinnelse som vil revolusjonere deler av landbruket og offentlig sektor, og muligens erstatte polyester i U.S. Postal workers uniformer med et lettere og mer behagelig materiale av et hittil ukjent stoff. I følge Wikipedia er John E. O´Riley også mannen bak den enestående "The machine that goes 'ping' ".

(Mr O´Riley - i følge kuréren, som la til: "The reason for Mr O´Riley´s facial expression in the picture is threefold)