søndag, juli 02, 2006

LACKTR goes Paris #2



På grunn av sykdom og/eller dårlig oppmøte, har dessverre seminaret "Makramé - en glemt farsott?" blitt innstilt inntil videre, og LACKTR er tvunget til å aktivere seg på egenhånd. Vi gjør så godt vi kan. På tross av at temperaturen i dag krøp ytterligere opp på trettitallet. Men vi lar oss ikke stanse, og går i stedet for parisisk julirulett, som går ut på å a) enten akklimatisere seg i løpet av noen dager eller b) få solstikk og lage baluba. Foreløpig har balubaet latt vente på seg og slagordet "Så lenge man har med vann, kan alt gå an!" har vist seg å stemme riktig så godt. Men, det er alarmerende at varmen allerede dag to fører til at Seinen virker som et attraktivt badealternativ.

Her er noen av dagens forsøk på å legitimere at vi orket å drasse rundt på dette kameraet hele dagen...


(Spillemann: Siste nytt innen multitasking. Hørtes ikke så verst ut, heller, når sant skal sies.
Og om denne spillemannen, kan man tenke seg ett av to:

A) Og der sitter han, gode gamle Hervé, og kona di skulle sett deg nå, Hervé, skulle sett deg der du sitter og spiller skjorta av de få av oss (og de fleste andre gatemusikanter her i byen) som har satt oss ved elven for å høre deg spille trommer, trompet og trekkspill - samtidig - det er ikke dårlig, og du vet det, Hervé, alle de kveldene du satt der i stua, sammen med kona di, og øvde, øvde, til du var rød i ansiktet, og kona di som oppmuntret deg, hjalp deg, hver eneste dag, og mens du satt der, i stuen, spilte trommer med beina og trompet med kjeften, mens kona di måtte skru av lyden på teven fordi den forstyrret deg, og mens hun måtte unnskylde seg overfor alle naboene som klaget på bråket, var hun der ikke for deg da, Hervé? Hva? Var det ikke hun som sa, "Jeg vedder på at du kan klare å spille trekkspill samtidig". Var det ikke du som ristet på hodet, sa nei, det går vel ikke an, ikke tre ting på en gang? Men det gikk, det gikk som bare faen, og der sitter du Hervé, der sitter du og du spiller tre instrumenter samtidig, herregud, tre instrumenter! Og du sammenlignes ikke med de der idiotene som spiller gitar mens de har knyttet fast et slagverk på ryggen som utløser mer eller mindre vilkårlige rytmer når de tramper takten og vrikker seg tilfeldig hit og dit, nei, Hervé, dette er andre boller, dette er selve bollene, dette er bollene med krem inni og melis på toppen, i bøtter og spann, du stjeler hjerter og du spiller skjorta av oss og hun skulle sett deg nå, kona di, som du ga alle disse søvnløse nettene i alle de årene det tok å lære deg numrene dine, hun som ALLTID backet deg opp når du tenkte at du ikke orket mer, når du ville tilbake til to instrumenter, eller kanskje bare ett, kanskje bare trompeten, men også du vet, Hervé, også du vet at det finnes nok flinke trompetister i denne verden, det siste jorden trenger er enda en flink trompetist, det denne verden trenger er flere perkusjonisttrompetistakkoridanspillere, sånn er det bare, og du vet at det er det du er, Hervé, perkusjonisttrompetistakkoridanist, kona di er så stolt av deg, vet du det? Hun tenker på deg hele dagen, hun sitter der på jobben sin og tenker på deg, hun tenker på hva slags middag hun skal lage til deg når hun kommer hjem, noe godt, noe som vil gi deg styrke og energi til å øve videre, på ´an igjen, øve mer, øve mer i stua mens hun sitter ved siden av deg og smiler til deg, klapper takten med hendene eller tramper takten forsiktig og nesten lydløst med foten mens hun med et halvt øye forsøker å få med seg den siste episoden av favorittserien sin på teve, med lyden av for ikke å forstyrre deg og fremkalle det der grusomme raseriet ditt, Hervé, det som hun ikke har sett siden den sommeren i ´82, på Lanzarote, på stranden der, når du ble helt gal, så spill du, Hervé, spill på tre instrumenter samtidig, for det er ikke pengene det skal stå på, og vit at kona di er stolt av deg, hun tenker på deg hele dagen, på jobben, på kontoret, hun vil snakke om deg hele tiden, men i lunsjen, hver gang de spør etter deg, hva du driver med, sier hun alltid det samme: Han jobber i parfymebransjen, og så strekker hun frem en arm, slik at alle kan kjenne den nye duften som hun sier det er du som har kommet på, og du vet ikke at hun bruker en formue på de parfymene, Hervé, bruker nesten alle pengene sine på dem, mens du sitter der og tramper og trekker og blåser under en bro i Paris, du vet ikke hvor inderlig mye hun også skammer seg over deg, Hervé.

B) Og der sitter han, gode gamle Hervé, og de gamle bandkompisene dine skulle sett deg nå, der du sitter, under en bro i Paris, og spiller på tre - 3 - instrumenter samtidig! Mens det hele tiden går i stykker inni deg, fordi du ikke klarer å la være å tenke på hvor ensomt det er, dette enmannsbandet ditt, selv om det er aldri så fint, selv om det er aldri så flinkt, for du savner de andre, gjør du ikke? Det er klart du gjør, klart det, det er bare helt naturlig, og det går i stykker inne i deg mens du tenker på det, men allerede i neste øyeblikk, idet du akkurat har spilt deg gjennom introen for trommer og trekkspill, idet du tenker at det hadde passet perfekt med en trompet her, nå, akkurat idet du savner bandet ditt og alle de andre mer enn noen gang, da slår deg deg plutselig: Hei, jeg kan da for faen spille trompet også! Og frem med trompeten, og blås, Hervé, for du trenger ingen andre, du er ditt eget orkester og det svinger, du har publikum og om du bare spiller lenge nok, om du bare blir sittende der og passer på å smile, være hyggelig med de få som kommer bort og snakker med deg mellom slagene, om du alltid sørger for at de evigpressede, strykefrie bilbuksene dine er rene og pene, da vil det også komme en kone seilende en dag, skal du se, og tenk da, Hervé, hva du kan gjøre for henne, når du skjønner at hun aldri fikk gjort seg ferdig med den der 1970-tall groupie-greia, da hun pleide å feie over hele band i løpet av kvelden, gruppesex, og du bare blunker og sier: Hey, vil du ha et helt band, hva? Samtidig, hva? Le band, c´est moi! Og da blir det himmelske trompeter og velsignede tromboner og av med evigpressede, strykefrie bilbukser, og dagen etterpå vil alle som kommer forbi, høre at du har fått en annen lyd, et helt nytt sound, Hervé, og herfra vil det ikke finnes noen grense, du trenger bare en kone, Hervé, så er det Live at Zenith, så er det Royal Albert Hall, så er det Madison Square Garden og Carnegie Hall, du har alle ting foran deg, Hervé, din melankoliker, ikke tenk på det, du trenger ikke det bandet, du klarer deg fint, du, det du trenger er en kone og hun kommer snart, snart, kanskje i løpet av de neste fem minuttene, kanskje før fire lektere har passert deg oppover elva.)


(Bademann: Det desidert nærmeste vi kom noen som badet i Seinen i dag, eller klarte å innbille seg at han egentlig befant seg på en sval strand et sted hvor urinlukten ikke var på langt nær så påtrengende som akkurat her.)


(Et godt sted å sitte, om man f.eks har bok med. Og bok med, det hadde vi, i dette tilfellet "How to Operate Your LACKTROMAT, Advanced Ed."


(En gammel sykkel og no greier)


(Lo and behold, Steven Seagal gjør konsert i Paris...blir sikkert ikke så grusomt fort utsolgt, det der)


(Japansk litteratur, på engelsk, i Frankrike. Og jada, "How to Operate Your LACKTROMAT, Advanced Ed." var utlest på dette tidspunktet)


(Sugar-daddy!)