mandag, august 21, 2006

Ukens Lacktrist: John Erik Riley part 1: Kids these days


(Personen til venstre er John Erik Riley. Personen til høyre er John Erik Riley, om alt hadde vært annerledes)

Det er en virkelig stor glede å kunne meddele følgende:

LACKTR har fått tillatelse til å publisere fotografier av John Erik Riley. I løpet av de neste dagene vil vi derfor presentere en håndfull bilder tatt i løpet av de siste årene. Og vi har bedt om tillatelse, simpelthen fordi Rileys bilder er akkurat hva LACKTR liker. Så enkelt er det.

John Erik Riley er forfatter, forlegger, fotograf og pappa. men ikke nødvendigvis i den rekkefølgen. Han er fra USA og Norge, men også her er rekkefølgen usikker. Han er også, eller han er ikke, blant de godt og vel 150 faktiske og imaginære medarbeiderne i LACKTR PRPGNDA.

Det som ER sikkert, er at John Erik, i tillegg til å være en rasende bra fyr og grunnlegger av Dude-prisen, er en av de beste fotografene som egentlig ikke er fotograf som vi kjenner til. Vanskelig setning? Vel, sånn er det. Det er vi som bestemmer. Og det er også LACKTR som har bestemt utvalget av bilder.
For dem som skulle ønske å se flere av mr Rileys bilder før vi rekker å legge dem ut her, eller ønsker å se dem i den påtenkte rekkefølge, har vi lagt en link til siden hans på Flickr, denne finnes i link-menyen til høyre på bloggen og heter "Mølleland (Riley)"

Vi som kjenner John Erik, vet at et av kjennetegnene hans er at han er overalt. Samtidig. Det er ikke sikkert at han er klar over det selv. Det hele er nokså forundrende. Vips så er han på fjellet, vips så er han et eller annet sted i USA, vips så er han på Lambertseter og vips så sitter han der i sofaen med oss og drikker øl som om han aldri hadde vært borte i utgangspunktet. Og i mellomtiden har han gjerne rukket å gi ut noen bøker i norsk oversettelse, bøker vi ville vært fattigere uten. Og så har han gjerne ruket å skrive en bok selv også. Med andre ord, John Erik er liksom litt i konstant transit, kan man tenke seg. Uten at det virker masete, uten at det blir stress, og det verste av alt, uten at det VIRKER travelt. Kanskje ikke så rart at han er i transit, forresten, når man har familie spredt over halve jorden, når man har en jobb som forfatter, en som forlegger, når man har forskerkone og to barn og gode venner. John Erik er litt som Supermann, han dukker opp der det trengs. Men i motsetning til Supermann, har han alltid med seg kameraet. Og det er her det kommer inn et eller annet genialt som vi ikke får til å sette fingeren helt på. Det er noe med denne dokumentasjonen, i mangel av et bedre ord (er et bedre ord nødvendig? er det ikke egentlig dét det dreier seg om?), dokumentasjonen av alle de pussige sammentreffene, de fine sammenhengene ingen hadde tenkt på, dokumentasjonen av en familie som gjør så godt den kan og som stort sett gjør det mer enn godt nok. Og mønstrene rundt forbi, og fargene, alle disse fargene som dukker opp over alt, sterke farger. Det minner noen ganger om et spill Ludo som aldri eller når som helst kan vinnes, andre ganger minner det om, ja, vi vet ikke helt, men det minner om noe, og det er der det hele ligger, i at vi ikke kan få hodene våre helt rundt det, disse tilsynelatende dagligdagse motivene som plutselig blir så store, så viktige, at man får lyst til å si: Ja, akkurat sånn var det! Akkurat sånn er det! Eksempelvis, da vi i går for første gang så bildet "Growing Up (Exhibit B)", vurderte vi å sende en melding til ham, som han kunne videreformidle til sin sønn: "That´s one small step for mankind, one gigant leap for a little man". Men vi gjorde det ikke. Hvorfor gjorde vi ikke det? Kanskje gjorde vi det ikke fordi det er så tydelig i bildet at John Erik har skjønt det selvt, og at han har fotografert sin sønn Daniel akkurat idet han også skjønner det. "Diktet minner om verden", sa Jan Erik Vold. Og kanskje er det også det bildene gjør. De minner om verden, og de sier: "Er du glad, er du trist, er du gåen - bli med!"

So give a warm welcome to John Erik Riley, the dude from Lambertseter etc.


PART 1: KIDS

(Swimming Lessons)


(Little Heads)


(Mac Attack)


(Sneaky Peaky)


(Growing Up (Exhibit A))


(Growing Up (Exhibit B))