torsdag, januar 25, 2007

Teater # 2: Washingtin


Vi nevner i samme åndedrag som posten om "Grader av hvitt" at denne Johan Hostnåda (eller hva han nå heter) også har premiere på sitt skuespill "Washingtin" (der feilstavingen altså er intendert) på Trøndelag teater 14. april. Stykket er en del av satsingen Trondheim Open, som består av Tale Næss, Frode Sander Øien, Carl Frode Tiller og Hostnåda. De har alle skrevet hvert sitt stykke som vil ha premiere ultimo februar og medio april.

Trøndelag teater sier:

TRONDHEIM OPEN
Dette arrangementet har ingen ting med tennis å gjøre. Bare så det er sagt. Vi har åpnet dørene til en tom Studioscene. Vi har invitert fire unge forfattere til å fylle den med blodfersk dramatikk. Alle har en eller annen tilknytning til Trondheim, og alle har for lengst lagt debuten bak seg og skaffet seg et ”navn” som skriveføre. Stykkene, fire i tallet, vil bli vist i to avdelinger. De første enakterne har urpremiere den 21. februar, og de to siste den 14. april.

Vi har engasjert erfarne regissører til å iscenesette ”nyskapningene”. En anerkjent scenograf, Bård Lie Thorbjørnsen, er satt til å kreere de forskjellige miljøene handlingene utspiller seg i. Vi nevner dette for å understreke at Trondheim Open er et profesjonelt foretak, og ingen amatørfestival. Tretten av teatrets skuespillere skal medvirke i forskjellige roller.

Stykkene:
"Eplehagen" av Frode Sander Øien
"Folkehelsa" av Carl Frode Tiller
"Det tredje stadiet" av Tale Næss
"Washingtin" av Johan Hoppda (eller hva han nå heter)

Om "Washingtin" sier de:

WASHINGTIN
Dette skuespillet er basert på virkelige hendelser som fant sted i Washongton D.C. den 13. januar 1982. Et fly, Palm 90 fra Air Florida, styret i elven Potomac like etter take off. Mannskapet på fem og alle passasjerene omkom.

Den da niårige sønnen til piloten som satt med spakene på ulykkesflyet, er blitt en voksen mann. Han står på flyttefot fra Washington til New York, der hans kone og to barn venter på at han skal komme etter. Depositum for leiligheten har han fått tilbake, alt er pakket og klart. Det eneste som gjenstår er noen båndspillere.

Mens han venter på flyttefolka, hører han på båndet med opptak fra flystyrten. Han rekonstruerer hva som skjedde den dagen – hvordan han og moren hadde reagert. Han vet alt om ulykken, alt som hendte den dagen – den viktigste dagen i hans liv og en helt overflødig dag i nesten alle andres.

To menn kommer for å hente flyttelasset. De er gamle kjente som gjør ham denne vennetjensten. Det viser seg at de to vet absolutt alt om hva som skjedde med flyet – i detalj – og kan referere til andre ulykker som har krevd menneskeliv. I stedet for å fjerne møbler og esker, insisterer de på at alt skal bli stående. Hvorfor gjør de det?

Med: Trond Peter Stamsø Munch, Jan Frostad og Ole Martin Nilsen.

LACKTR sier: Vi ønsker Johan Hostnåda lykke i innspurten. thatfuckingwanker.