søndag, september 02, 2007

Brødmannens Memoarer



Teater/video/Litteraturforestillingen "Brødmannens Memoarer, del 1: Akapulco" hadde prøvevisninger på Atelier Nord i Oslo fredag og lørdag. Dette har vært en samproduksjon mellom denne Johan Hiawata (eller hva han nå heter), Bjørn Erik Haugen og Håkon M. Vassvik. Forestillingen er skrevet av J. Hiawata.

To visninger og et tosifret antall kilo mel senere er det klart at siste ord i brødmannens sak ikke er sagt.

Forestillingen besto av lesing, 3D-video, lyd, skuespill og publikum med 3D-briller. Kompliserte greier. Arty. Farty.

Uansett: En oppfølger er under planlegging/utvikling. Den har fått arbeidstittelen "Brødmannens Memoarer, del 14: Ellis Iland".

Tanken er at det skal ende opp i tre deler, dvs en helaftens forestilling. Tror vi. Det er ikke godt å si. Vi har fått signal på at hele teksten til del 1 vil bli tilgjengelig her om ikke så alt for lenge. I mellomtiden har vi fått lov til å publisere et utdrag av memoarene som danner utgangspunkt for stykket, samt reklamemateriellet som inngikk i programmet.

Tjolahopp!




Fra programmet:
"I manuset vi har jobbet med, har ordet SCREENTEST stått på første side. Det er et ord jeg alltid setter på tekster som ikke er ferdige, som ikke er fullført, og som derfor er å regne som utkast, forslag, ideer eller viktigere: Forsøk. Eller undersøkelser, om du vil. Ordet har jeg stjålet fra Andy Warhol, som gjorde en lang rekke filmopptak hvor han plasserte personer på en stol i et rom og filmet dem i tre minutter, mens de ikke gjorde noe som helst. En av grunnene for å gjøre dette, var å utforske potensialet i den aktuelle personen, se etter muligheter for å gjøre noe videre, utvikle et eller annet. Slik er også Brødmannens Memoarer en screentest. Det er et forsøk eller en undersøkelse gjort av tre personer som i grunn har hundre andre ting å gjøre, men som likevel har kommet sammen en måned for å se om det er noe i de ideene de har, og for å se om historien om Brødmannens fortelling har i seg noe som gjør den verdt å formidle. Det er slik sett ikke et vanlig teaterstykke vi presenterer. Det er ikke tung gestaltning og monologer fremført med patos på scenekanten. Det er et arbeid under utføring. Det er prøving, og ganske mye feiling. Og det er også en av grunnene til at vi valgte Atelier Nord som åsted for dette samarbeidet. Atelier Nord er ment å være en prosjektbase for ustabile kunstformer. Dette betyr vanligvis at det jobbes mye med video og den slags her. Men det er også passende for vårt prosjekt, som ennå er ustabilt. Og vi vil at det skal være ustabilt, for i ustabiliteten ligger mulighetene til å gjøre oppdagelser, gå gjennom vegger og finne nye måter å arbeide på, nye metoder å løse problemene ved hjelp av. Blablabla. Brødmannens Memoarer prøver å arbeide annerledes med video, annerledes med skuespill og annerledes med tekst. Ikke fordi vi vil være umulige, men fordi vi vil se om det på den måten dukker opp noe vi ikke ville ha funnet ellers. Derfor, på med 3D-brillene, frem med en tekst som er fragmentarisk, som bevisst utelater viktige partier og ikke strekker seg mot skoleeksemplene på dramaturgi. Og frem for en skuespiller som ikke spiller ut rollen med et uendelig repetoar av fakter og geberder, som fremfører teksten skriftlig og som kanskje ikke engang er i rolle, men som likevel, og viktigere, er en del av et ensemble, av forsøket, av screentesten.

Kveldens prøvevisning av Brødmannens Memoarer, del 1: Akapulco er en krysning av hørespill / lesestykke, visuelle arbeider og litteratur. Neste gang du ser det er det kanskje helt annerledes. Derfor er det viktig å se godt, å høre etter med begge ører. Dette er en sjanse til å se et arbeid under utvikling, som endrer seg fra dag til dag. Ting legges til, andre ting trekkes fra. Vi har nesten vært som et slags band her inne en måned. Og slik ønsker vi velkommen til et besøk i studio. Lenge før masteringen begynner.

En oppfølger / fortsettelse av kveldens forestilling er under utvikling. Den har fått arbeidstittelen Brødmannens Memoarer, del 14: Ellis Iland. Hvem vet når den er klar til prøvevisning? Om en måned? Om fire år? Det er der halve spenningen ligger. Men det er en annen historie. Og om ikke annet, har det vært en glede å jobbe med disse to herrene, Vassvik og Haugen."


(Under arbeid: Uke 1.)


(Akapulco, Switzerland by night)


(Bakeriet)


(Lo-fi lys)

UTDRAG (resten av forestillingen er på norsk):

INTRO
(fra bånd)
fra BRØDMANNENS MEMOARER:

9/8
Thank you for reading. Please read more.

X/XX
(...) and as the buildings toppled, then fell, I just stood there, repeating the same sentence to myself, over and over again: Hey man, I was just standing there. I didn´t. Do. A. Goddamn. Thing!

9/22
Even an hour before I boarded the plane, my balls started aching, the good old sign telling me once more that I had absolutely no idea what I was doing. And then, as a chill filled the room, I thought to myself: If things were easier, would it be boring? Probably not. Just more entertaining. And happier. But don´t tell them I told you.

10/2
The second week in the new house. Everything is quiet. / Ok, enough of that, this is the situation: Today, I was planning on baking a bread but even before I entered the kitchen, I knew that baking bread would be a too big, yet o-so-noble, undertaking. I never made it to the counter, let alone the sink, before the flour attacked me, the water splashed into my eyes, all the ingredients covered me and I woke up, three hours later, in my bed, unable to breathe, andhad finally become what I had felt like for so long, but still did not want to recognize/appreciate/aknowledge/accept. I was now truly a loaf of bread. Waiting for consumption.

10/7
I´m lying under the bed. I don´t dare move. They are on to me, I am sure of it.
I´m going moldy.

10/9
Went outside today. Bad move. Impossible to get a cab, even though I was standing in the middle of the road, money in hand. I´m drawing attention with every step I take. People are hungry. My days are numbered. 1, 2, 3, 4, 5. This is as far as it goes.

10/11
Been hiding in an alley for two days now. Very damp. Fighting cockroaches. The moldiness is getting worse. The smell is the worst part. Writing in journal getting harder by the minute.

10/13
Barely escaped the grocery clerk´s son today, in a futile attempt at blending in with the other loaves in the store. Crashed through the window to escape, some deep cuts, but nothingserious. If he´d gotten to me, I would be toast by now, I´m sure of it. Im now in hiding and dare not confess where. Can only say that the lightning is poor, the wattage low (but expensive) and I have trouble reading my worn copy of Kafkas Metamorphosis. Will try to make it to Acapulco one of these days.

10/19
Fuck. Fuck. Fuck. Border police entered the bus early this morning. Try to keep low, but it will only take one clean nose to sniff me out. Decay. Desperation. Time to take drastic measures into consideration.

10/20
Hiding in the toilet. People pound on the door until they figure the toilet is out of order. Dreaming of choking on flour. Morale at rock bottom.

10/21
The bus has been pulled over. Everything´s lost. No chance of escape. They won´t get me like this. No way. Have started the slow and painful process of transforming into crutons, flushing myself out of here, piece by piece. I will see you all on –