onsdag, januar 09, 2008

Washingtin Revisited


Det gikk fort i april. Siden gikk det enda fortere. Men her kommer det nå til slutt, bildematerialet fra premieren på denne Johan Hørsvads (eller hva han nå heter) skuespill Washingtin på Trøndelag Teater 14. april 2007, hvor en nokså stor kontigent fra Lacktr hadde tatt turen for å få med seg første forestilling. Det har blitt en bildebonanza i kjent stil, men slik er det nå bare - the world ends with a bang, not a whimper!

Fotografier av Viktoriya Wrcksickztki & John Erik Riley.

(Harstad og Liljana Vatnoya, Lacktrist og tour manager. Foto: VW)


(Trønderutsikt. Foto: VW)


(Bjørn Erik Haugen - Ursa Major. Bjørn gjorde lyddesign for stykket. Foto: VW)


(Viktoriya, Johan og Chris Spiegel. Foto: JER)












(Trond Peter Tepe Stamsø Munch, hovedrollen. Tepe var også innleser da romanen Hässelby ble lydbok i fjor. Foto: JER)


(remaining men together. Foto: JER)


(Foto: JER)


(Air Florida. Foto: JER)


(Tonje, Toniya. alt ettersom. Ursa Majors samboer. Foto: VW)


(Snah lagde musikken til Washingtin og får dermed presang, som seg hør og bør. Foto: VW)


(Crazy Dave - nå 20% mer crazy. Foto: VW)

(Ole Martin Aune Nilsen spilte Den Tredje Mannen. Foto: JER)


(Nedre Elvehavn, dagen derpå. Foto: VW)


(Flymoro. ironisk nok. Foto: JH)


(Dagbladet gir tommelen opp for Washingtin. Foto: VW)

Fra anmeldelsene:

"Stillferdig seier for forfatter Johan Harstad", "Et drama breddfullt
av melankoli, alvor og eksistensiell undring".
Dagbladet

"Dette må flest mulig få med seg (...) Sjelden får man en slik
demonstrasjon av hvor viktig overraskelsen kan være i teatret (...)
forfatter/regissør gjør en mesterlig oppgave, og plutselig er ikke
oppsetningen bare flyvedyktig; den holder like godt en imponerende
oppvisning i hasardiøs dramaturgi"
Adresseavisa

"Intens action (...) Både teksten til Harstad, det særs stramme
regigrepet til Nora Evensen, og ikkje minst framifrå rolletolkning av
Trond Peter Stamsø Munch, gjer at du blir trollbunde. (...) Men når du
trur du er inne i handlinga, og skal sjå på etteraksten og
seinverknaden etter katastrofen, syner det seg at Harstad er ute i
heilt anna ærend. I røynda handlar det ikkje om ulukker og redsla for
å døy, men om eit samfunn der vi nektar å døy, der virtual reality
gir oss game over og høve til å starte på nytt. (...) Harstads vri er
humoristisk, velskrive og særs overraskande. Han gjer narr av oss, og
det kjennest godt!"
Klassekampen

Med det lukkes Washingtin-boka. En stor takk til alle involverte, og til gode venner som tok seg bryet med å bli med til Trondheim!

alt godt
Johan Harstad