tirsdag, oktober 07, 2008

LACKTR informerer: Folken



I forbindelse med studenthuset Folken (i Stavanger)s 20-årsjubileum utgis boken "Ekte kjærlighet". Denne Johan Hijab (eller hva han nå heter) er representert med en tekst, dvs sitt første dikt på gud vet hvor mange år, med den smektende tittelen "Stuck Inside of Heathrow With That Folken Blues Again". Langt som et vondt år er det også. I jubileumsforbindelse oppfordrer LACKTR folket til å pakke kofferten og begi seg til Folken lørdag 25. oktober for å få tak i den 300 sider lange boklige festen. Snorre Seim har designet og Trond Hugo Haugen har vært trådsamlende redaktør. Trond Hugo er for øvrig også mannen bak prosjektet KA DÅ ITTEPÅ som LACKTR i år slår et slag for på omslagene til de forskjellige utgavene av romanen Darlah.

Ikke at vi tror noen kjøper boka bare for å få lest dette diktet, men vi velger likevel, av en slags pussig respekt for bokøkonomien å ikke publisere hele diktet her ennå, men et utdrag må vi kunne koste på oss. Ryktene forteller forresten at diktet i sin helhet blir opplest på lanseringsfesten, dog ikke av Hijab, som dessverre ikke har anledning til å være i byen den dagen.

Stuck Inside of Heathrow With That Folken Blues Again


Det går en linje mellom og alt, og hvis
det virkelig er sant, går det vel også en linje
fra terminal 5 på Heathrow International Airport
og strake veien tilbake til Folken, Stavanger,
over landet, over vannet, inn kroken og inn i byen og inn i akkurat den
bygningen der, merket med denne pussige
gangsterskriften og det er den linjen jeg tviholder på nå, her,
Folken-linjen, sittende, ventende, avventende et fly som skal ta meg
videre, jeg har glemt hvor, det er for så vidt det samme,
for det er i grunn til Folken man skal likevel, før eller senere,
når alt kommer til alt, og det må det jo, til slutt,
på samme måte som det er sant det som blir sagt,
at om man bare oppholder seg lenge nok i en barbersalong
er man dømt til å ende opp fiks ferdigbarbert, men
det er altså ikke det det er snakk om her, skjegget får gro
og fylles av postkasser, det er altså
Folken det er snakk om, og tanken om at alle veier fører til Folken,
før eller senere,
dessverre er det ofte en del omveier dit nå, de var der ikke før,
men slik er det jo alltid, slik har det blitt, man bygger om
og bygger om, omdirigerer og relokaliserer,
men Folken har stått (jojojaja, nå har de visst puslet med ombygging også der i gården,
i alle fall var det det Pernille sa,
så da må jo det være sant, det pleier vanligvis å stemme
det Pernille sier,
det er greit sånn) mens hoteller har blitt bygget utenfor,
folk og butikker har kommet og godt, det er kanskje bare Iran
Import som har holdt stand like lenge, eller har også de
forsvunnet nå? Siden sist? Jeg husker ikke, men de var der sist
jeg var forbi, det er jeg ganske sikker på, i alle fall
lever nettsidene fremdeles, hvor Rasol Hafzi kan sees
sittende på huk mellom teppene
med et uttrykk som gjør det klart at han mener alvor,
tepper skal selges, tepper skal selges som bare satan (...)