mandag, august 10, 2009

Screen Tests 9 på National



Ni måneder etter ansettelsen er husdramatiker Johan Harstad klar med prøvelesning av tre monologer og sitt første helaftens skuespill.


Stykket, som karakteriseres som «nokså omfattende» av Harstad selv, er blitt til i samspill med skuespillerne og regissør Mette Brantzeg og har fått tittelen «Osv.». Under Samtidsfestivalen presenteres det sammen med «Tre stk.», bestående av monologer fra Harstads novellesamling Ambulanse (2002), under fellestittelen «Screen Tests 9». Det er altså ikke snakk om en oppsetning av stykkene, men om en lesning. En lesning av dramatikk som blir til fra innsiden av Nationaltheatret. Med skuespillere. Lys. Lyd. Mens «Tre stk.» er ferdigskrevet, leses «Osv.» i fullstendig, om ikke endelig form, slik det foreligger pr. september 2009. Det hele er å regne som forsøk, utprøvinger. Eller tester.


«Tre stk.» gir en stemme til tre menn, på tre forskjellige steder i livet, men som likevel har noe til felles. De befinner alle seg i virkeligheten, hvor koner skal elskes, hvor barn skal hentes og fraktes, hvor fedre kan komme til å dø i løpet av natten. En virkelighet hvor god planlegging er nøkkelen til suksess, hvor man må huske å sette ut øl for å drepe sneglene i hagen, drikke åtte glass vann om dagen, sjekke brannslukningsapparat og røykvarslere, kjøpe julegaver over avtalt prisnivå for å skape overraskelseseffekt og rengjøre grillen etter hver bruk. Dette er en virkelighet hvor realitetene er slik at du hver dag kan bli igjen alene og den enkeltgjenstanden som stjeles oftest, er hotellbibler.


«Osv.» foregår i 1994. Handlingen strekker seg over flere kontinenter med et rikt rollegalleri, og i sentrum for det hele møter vi en amerikansk familie som er i ferd med å gå like mye opp i sømmene som den verden de lever i. Faren, Joseph Zimmer, bryter endelig sammen, tjuefem år etter at han kom hjem fra Vietnam, sønnen Alwan møter virkeligheten ansikt til ansikt som krigsfotograf på Balkan og i Rwanda, mens datteren Nola går opp i limingen etter tapet av mann og barn i London. Og et sted mellom USA og Europa befinner moren, Kay, seg. Hele livet har hun gjort sitt beste for at alle skal ha det bra, være en god familie. Men hva gjør hun nå, når ingen har det bra? Når det brenner på alle kanter? Kan det være noe i utregningene til erkebiskopen i Irland, som har kommet fram til at verden skal gå under i 1996, eller er det simpelthen bare slik at verden går videre? «Osv.» handler om hvor lett det er å dø i denne verden, og hvor umulig alt kan bli om man er så uheldig å overleve.


SCREEN TESTS 9 vises tre dager på Malersalen / Nationaltheatret, fordelt slik:

17. september kl. 19: OSV.
18. september kl. 19: TRE STK.
19. september kl. 15: TRE STK. & OSV.

Pris: 150,- Billetter kan kjøpes via denne linken

Etter forestilling blir det en slags samtale med forfatteren.

LACKTR har laget en promovideo og totalt fire varianter av plakater for prosjektet:

(OSV. 50x70cm)

(TRE STK. 50x70cm)

(SCREEN TESTS 9 RED X 50x70cm)

Det følgende er et utdrag fra Osv., en scene mellom to vietnamveteraner i Washington D.C.:

BOWMAN:
Får du ikke sove?

ZIMMER:
(Etter en pause) Nei. (Pause) Det er den der helvetes gatelykten. Går rett gjennom øyelokkene, jo.

BOWMAN:
Ja, det tar litt tid å venne seg til.

ZIMMER:
(Surt) Jeg har vært her i fire måneder, jeg har vent meg til den.

BOWMAN:
Vel, god natt da.

(Zimmer forsøker å sove igjen. Han er stille en liten stund, men snart begynner romstreringen på ny, som i starten. Bowman smiler.)

BOWMAN:
Vel, åpenbart ikke.

ZIMMER:
Åpenbart ikke hva?

BOWMAN:
Du har åpenbart ikke vent deg til den. Gatelykten. Det tar tid, vet du. Å bo ute. Derfor så få gjør det.

ZIMMER:
Tror kanskje det er andre grunner til at folk holder seg inne.

BOWMAN:
(smiler) Å ja?

ZIMMER:
Har ikke du et hjem du skal gå til, et eller annet sted du skal være nå?

BOWMAN:
Jeg har god tid.

ZIMMER:
(Lang pause) Fatter bare ikke ... hvorfor de på død og liv må ha lyset på om natten.

BOWMAN:
Er jo en park, da. Meningen er at den skal være opplyst.

ZIMMER:
Hele døgnet? Det er jo ingen her om natten.

BOWMAN:
Vi er her.

ZIMMER:
Det teller ikke.

BOWMAN:
Hvorfor ikke?

ZIMMER:
Den er ikke konstruert med tanke på oss.

BOWMAN:
Sikker på det?

ZIMMER:
Ganske. I så fall hadde de slått av de helvetes lysene og latt meg sove.

BOWMAN:
Kanskje akkurat det de har ønsket, at du ikke skal få sove.

ZIMMER:
Fordi?

BOWMAN:
Fordi de ikke vil ha uteliggere her, det trekker ned verdien av parken eller noe sånt. (tenker seg om) Ser du, det betyr at de har konstruert den med tanke på oss likevel.