søndag, juli 24, 2011

*


Vår dypeste medfølelse og kondolanse går til alle dem som ble drept, skadet, etterlatt og permanent merket av de uhyrlige, meningsløse angrepene i Oslo og på Utøya.

Det er på tide å ta til motmæle, enten det er i middagssamtalene, i avisenes kommentarfelt, i valgkampdebattene, i møte med innvandringspolitiske talsmenn som for lengst har byttet ut innsikt med redsel, resignasjon og behovet for å kunne rett skyldens møkkete pekefingre mot det samme målet for alt fra økonomiske problemer til dårlig vær, som ikke engang har tatt inn over seg at det meste av den kulturen de så gjerne vil preservere er importvare til et land som aldri ville ha kunnet stå på bena uten velvillig hjelp utenfra.

La motstanderne av multikulturalitet (for ordens skyld, i disse tider hvor ord defineres, omdefineres og står i fare for å misforstås: Med ordet multikulturalitet mener vi også flerkulturell, assimilering, integrering osv, i det hele tatt aksept/respekt for at Norge også kan være et land hvor ikke alle nordmenn nødvendigvis har bilder av seg selv i påskefjellet, på hytta, i campingvognen, i båten, fra korpsseminar, søndagsskole og konfirmasjonsundervisning eller speidertur m.m. i sitt første fotoalbum. For ordens skyld også aksept for folk uten fotoalbum, eller drøssevis av foto, men uten album. Eller omvendt. I det hele tatt. Melting pot, er det vel vi forsøker å si ...) vite at disse katastrofene bare gjør oss sterkere.
Vi klatrer nå ut fra treverket fra hvert eneste lafta hus.

Det er ikke på tide å ta til våpen, det er på tide å ta til fornuften.